Nattemørket ble forstyrret av fullmånen i natt men undertegnede sov godt alikevel 🙂
Hele 1 minusgrad utenfor vindusglugga når dagens første våknoppkaffekopp var klar for inntak 🙂
En kommentar fra en ukjent twittervenn i dag fikk meg til å tenke på menigheter.
Utallige ganger har jeg forsøkt å bli kjent med menigheter av mange ulike religioner og ikkereligioner og hobbygrupper osv men etter en tid butter det og en føler liksom at en ikke får anledning til å være både en del av “gruppa” og samtidig være seg selv og resultatet ender med at en føler seg utstøtt.
Dette gjelder jo enten det er snakk om familiefellesskap vennersgjenger religionsgrupper humanistorganisasjoner eller hva det nå skulle kalles.
Det eneste ønske en har er jo at de en har fellesskap med forsøker å bli kjent med en selv men dette er visst ofte for mye forlangt og de lukker døren . . .
BLI KJENT . . . det første steg i vennskap.
RESPEKTER ULIKHETER . . . det endelige mål i vennskap.
Basert på å bli kjent og å respektere ulikheter får vi vennskap hvor samarbeidet kan florere og gledene blir store og trygge.
Takk for at jeg fant internett og alle mine venner her ute i cyberhimmelen som holder kontakten , dere er min familie og mine venner 🙂
I dag var jeg en bitteliten tur på butikken og hentet litt mer unødvendig julemat og sjekket min tomme postboks.
Der oppe i bygda var det ingen snø , alt var blåst vekk og veiene var helt isfrie til tross for en hel minusgrad.
Her i skogen derimot . . .
BILDE: Gårds og skogsveien er ei isholke med snø på og det hvite ligger fint utover landskapet og gjør nettene betydelig lysere , spesielt de siste nettene med fullmåne 🙂
BILDE: Den Gule Bergenseren og Zwartingen nyter det eneste varme rommet i heimen 😀
