Nesten en hel kuldegrad utenfor vindusglugga i morges og dagens første våknoppkaffekopp varmet godt.
Det kom noen hvite fjoner i går efta og gjorde verden utenfor vindusglugga vintervit lys og vakker igjen 🙂
Den Gule Bergenseren . . .
Hver kveld når jeg går å legger meg har Den Gule allerede varmet opp dyna mi og ligger gjerne på tvers av senga så lang han klarer å være.
Når jeg kryper under dyna samler han sin pelsbefengte kropp og legger seg som en ball oppå dynesnippen ved siden av meg i akkurat passe avstand slik at den ene armen min kan klø han i nakken (noe som i grunn er litt rart da han aldri ønsker å kose eller bli klødd på dagtid) og der ligger han når jeg våkner igjen på morgenkvisten.
BILDE: Akkurat i dette øyeblikk mens jeg sitter å skriver denne dagboksposten ligger Den Gule i vinduskarmen bak datamaskinen og ser på pippene som spiser av den halve meisebolla jeg har knytt fast på vindusbrettet utenfor , og pippene holder øye med Den Gule også 😀
Jeg tenker ofte på Stig , snille gode Stig som kjørte bil helt fra Askøy i Bergen og hit til Rygge ( i 2007 ) og overleverte meg denne vakre pelskledte vennen som bor sammen med meg.
Hvordan har Stig det ?
Hvor er Stig ?
Får vi noen gang se Stig igjen ?
Vi undrer oss ofte på hvor det har blitt av snille Stig , Den Gule Bergenseren og jeg , og sender gode tanker til den fineste Stig vi noen gang har møtt på vår vei gjennom livet og håper vi treffes igjen.
